Sanja Alexandra Nielsen

Navn: Sanja Alexandra Nielsen
Bor: København NV
Bolig: Leilighet, 70 kvm med stor altan
Bor med: Kjæresten Mads Kruse og hunden Herman
Yrke: Freelance boligstylist, skribent, scenograf, installasjonskunstner
Livsstil: Samler på arvestykker og loppefunn, flytter rundt på møbler, eksperimenterer konstant med farger og idéer
Kjennetegn: Eklektisk. Eksperimenterende. Taktisk. Altid i bevegelse

“Jeg kan ikke stå stille for lenge, for da stagnerer jeg, og det samme gjelder hjemmet mitt.”

Sanja Alexandra Nielsen er 32 år og bor i Nordvest. Hun jobber som boligstylist, skribent, scenograf og installasjonskunstner, og den 70 kvadratmeter store leiligheten er både hjem og arbeidsplass. Hun har bodd her i elleve år, og har nektet å stå stille. Kjæresten Mads flyttet inn for fire måneder siden ... og hunden Herman patruljerer som den egentlige eieren.

“Hjem er lik trygghet ... et sted hvor vi kan trekke oss tilbake og slappe av, og hvor vi kan invitere venner på middag.”

Om hjemmet ... hender i veggene

Dette er ikke en leilighet som har fått stå urørt. Hun har hatt hendene i alt: nytt elektrisk anlegg, bad med støpt terrazzo, vegger revet ned for å slå sammen kjøkken og stue til ett rom, og balkong fordi hun ønsket mer luft. Hver endring er en bit av puslespillet.

“Jeg er fornøyd med hele leiligheten og flyten den har fått. Men jeg er spesielt glad i plassen som åpner seg i kjøkken- og spisestuen når vi har gjester.”

De dyrebare kvadratmeterne

Badet gir deg ikke mange meter å spille på, men Sanja spiller hardt. Terrazzo, skjulte rør, materialer som er valgt for å føles dyrere enn rommet egentlig tillater. Ingen centimeter slipper unna å gjøre sitt.

“Badet er ikke akkurat det største ... Men det ble gjort mye for å skape et nytt bad og få støpt terrazzoen, få alle rørene inn i veggene og skape et koselig og luksuriøst rom med de materialene som ble valgt.”

Hos Sanja er rom aldri bare rom. De får en oppgave og settes i spill...

“Soverommet skal skape et rom for ro og hvile, og derfor er det enklere enn de andre rommene. Stuen; liv og latter, men også avslapping og hygge. Gangen; funksjonell og enkel, men heller ikke et sted å oppholde seg. Badet; luksuriøst og enkelt, kjøkken-stuen har plass til å utfolde seg. Både når det gjelder gulvplass i forhold til å ha gjester på besøk. Men også til å utholde og eksperimentere på kjøkkenet med god benkeplass”

Farger og alt det der

Hvis du tror at det sitter en konsulent på bakrommet med fargeprøver, tar du feil. Ingen skjemaer, ingen trender, ingen utenforstående som tar avgjørelser. Dette er Sanjas lekeplass. Hun trekker opp linjene selv ... og hun ler når hun blir spurt om hvem som har ansvaret for det hele.

“Jeg…”

Hun kjører på magefølelse og små detaljer som setter hele maskineriet i gang.

“Jeg tror ikke på trender. Jeg går etter magefølelsen og det som fanger øyet mitt. Det kan være en form, et materiale, en sang, et maleri eller et tekstil som jeg så bygger videre på.”

Ting som burde kollidere ... og den "blå besettelsen"

Arvestykker med historie. Loppemarkedsfunn som har fått nytt liv. Merkelige gjenstander som ingen ville satt sammen ... hvis det ikke var for Sanja. For hun vet... Hun vet hvordan man skaper og setter sammen et hjem.

“Jeg innser at møbelkjøpene mine blir eldre og eldre. Men det gjør jeg også.”

Og så er det blått. En farge hun stadig vender tilbake til. Hun elsker den i alle nyanser, men dømmer hardt hvis tonen er feil.

“Blått! Elsker, elsker, elsker, elsker, elsker blått. I et utall nyanser. Men som alle farger kan den også være utilgivelig stygg hvis den er i feil nyanse.”

Ingen tilgivelse for øyet

De fleste kjenner følelsen. Å se noe, føle noe som er så galt at kroppen reagerer. Man føler seg fysisk syk. Sanja kjenner den følelsen så altfor godt. Derfor forandrer hun seg, maler, flytter rundt ... helt til motgiften slår inn:

Den rette magefølelsen.

“Jeg kan føle meg fysisk dårlig hvis jeg er på steder der fargene er dårlig brukt. Det høres kanskje hardt ut og som en overdrivelse, men det er helt reelt. Jeg er en vanvittig visuell person, så omgivelser og farger gjør mye for meg.”

For å runde av...

Hjemmet er ikke et prosjekt som noen gang blir «ferdig». Det er et rom hun hele tiden forhandler med. En avtale som stadig skrives om. Der andre ville satt punktum, setter Sanja komma.

“Alt i alt har jeg forsøkt å skape et rom for ro, men også for å leve. Selv om leiligheten er full av spesielle funn og arvestykker, er den der for å bli brukt og levd i.”