Man skal merke farger
Navn: Fam Irvoll
Bor: Lejlighed i Oslo
Yrke: Designer og illustratør
Utdanning: Design og kunst, Esmod - Oslo og Central St. Martins - London
Kjennetegn: Farger, instinkt, disiplin, ballademaker energi, ”colour assassin”
Ankomst
Vi besøker designeren Fam Irvoll en morgen i Oslo. Døren åpnes... og vi blir møtt med et smil og en latter... et raskt «kom inn»... og Luring, som bjeffer som om vi har brutt oss inn i kongefamiliens hjem. Det tar en stund før hunden engang anser oss verdige til å bli luktet på. Fam, derimot... hun er varm helt inn til kjernen av latteren sin.
Alt føles levende på den måten at man kan føle... ja... det er plass til oss her.
«Jeg heter Fam Irvoll... Jeg er en norsk klesdesigner og illustratør. Jeg gjør bare det jeg gjør fordi jeg ikke kan la være. Jeg har en naiv, fargerik tilnærming... og det er bare slik jeg er.»
Kjøkkenet er Dove Blue. Stuen er Avocado. Rommet mellom dem er dyp rødt. Soverommet er Flamingo fra gulv til tak. Alt er malt... tak, vegger... hele pakken.
Hjemmet er på ingen måte bygget for hennes ego. Det er nøye utvalgt og laget for alle andre. Fargene handler om familien hennes... Noel, Maud og Patrick... de må føle at dette er deres hjem, så de får lov til å velge. Kanskje hun elsker valget, kanskje ikke... men det viktigste er at de føler seg hjemme. Det må være plass til mannen hennes, Patrick. Gjester må føle seg fri og velkommen.
Og hvis noen søler noe, får de bare et... «Bare la det være. Det er greit!»... og det fikk vi faktisk.
Pokker... det er rørende.
Stuen
Stuen er grønn... og levende. Planter overalt, potter som velter, tegnesaker på bordet, stoffrester, bøker... hele rotet kryper praktisk talt rundt. Det er hennes jungel, og hun bruker den hver dag.
En lenestol hun stille klatrer opp i mens vi tar bilder. Hun danser rundt mellom møblene, og på et tidspunkt står vi begge der og hopper og slår oss selv i hodet fordi «det hjelper hjernecellene å vokse».
Du merker det med en gang... energien hennes fyller rommet før vi engang rekker å ta frem notatbøkene våre.
Hvem Fam er
«Jeg har aldri forsøkt å være minimalistisk... Jeg klarer det ikke. Beige gir meg ingen gode vibber. Jeg trenger farger for å kunne tenke.»
Det hun står for, kommer til uttrykk i de små setningene. De der kommentarene som treffer oss rett i hjertet. Vi rekker å tenke... det er så sant.
«Man skal aldri være en kopi. Folk spør ofte... hva er trenden. Jeg tenker... hvorfor vil du være som andre? Vær deg selv. Det er det eneste som varer.»
Og så kjernen i det hele:
«Autentisitet er det viktigste man har. Det er det eneste man har.»
Plutselig gir det mening at hele hjemmet føles som en forlengelse av henne...
Drivkraft
Vi setter oss ned i kjøkkenet... hennes arbeidsplass om natten. Hun sitter her alene om natten med te, kaffe, musikk, stillhet... og det smilet som kommer når hun sitter og syr og klipper og roter og fullstendig glemmer tiden, mat, alt tullet rundt seg.
«Jeg gjør alt om natten... Jeg får energi fra stillheten. Jeg setter på musikk... ser for meg catwalken... og så kommer det. Jeg glemmer å spise. Jeg glemmer å drikke. Det er sånn jeg jobber.»
Det handler om å skape noe ingen har sett før. Kreativitet er en drivkraft... trangen til å bygge nye verdener med farger og former, slik at verden blir litt friere.
Sinne er også en del av drivstoffet.
«Når jeg er frustrert over verden... hjelper det meg. Politikk, urettferdighet... det setter noe i gang. Jeg må være forpliktet til å gjøre noe som betyr noe.»
Og selvfølgelig... disiplin.
«Jeg leverer aldri noe jeg ikke kan stå inne for. Aldri. Jeg holder meg våken hele natten hvis jeg må. Jeg fortsetter.»
Graffiti og håndverk
Det hele startet i graffitimiljøet. Koden er fortsatt dypt forankret i henne.
«Graffiti lærte meg alt ... individualitet ... disiplin ... respekt. Du finner din egen stil. Du kopierer ikke. Du står for det du gjør.»
Du kan merke det på måten hun snakker om klær, om hjemmet, om barna ... alt hun gjør nå, ligger fortsatt i fingrene hennes fra den gangen hun drev med graffiti og bare gjorde det ... fordi det føltes riktig.
Verdenssynet
Hun følger med på nyhetene, radioen, alt som skjer... hun tar det inn, blir rørt, sint, rørt igjen... og det setter hele hennes måte å jobbe på i gang.
«Jeg blir påvirket av verden... alt som skjer. Jeg kan ikke hjelpe for det. Jeg tar det inn... og så bruker jeg det. Slik jobber jeg.»
Det ligger en visjon mellom linjene... troen på at kreativitet og farger kan få verden til å blomstre litt mer. Når hun skaper noe nytt, åpner hun en liten sprekk for resten av oss.
Fargene
Når vi beveger oss gjennom rommene, kommer den merkelige følelsen av trygghet raskt over oss. Man merker at dette er et hjem som er bebodd... ting er i bevegelse... alt har sin egen rytme. Hvert rom har sin egen karakter, og vi prøver å holde tritt mens hunden bjeffer og Fam henger i dørkarmen, hopper ned igjen, står skjevt og smiler på en måte som får rommet til å føles større.
«Farger betyr alt for meg... absolutt alt. Jeg tenker i farger før jeg tenker i former.»
Man tror på henne. Stuen har virkelig den jungelenergien hun selv spøker om... en stemning hvor alt får lov til å vokse og spre seg. Slik jobber hun... det er tempo, hun skifter retning raskt, og hun holder ting i gang. Midt i alt dette har hun sin indre GPS, magefølelsen... den følelsen av «nå er det riktig»... og den slipper hun aldri taket på. Og det er der du ser henne. Hun tør å være seg selv, og hennes kreative arbeid er en forlengelse av det. Man ser henne i alt.
Kjøkkenet i Dove Blue gir det rolige fundamentet for hverdagen, der mat og barn og hunden og alt annet løper rundt... og soverommet i Flamingo omslutter det hele mykt og gir ny energi, som om du får et ekstra energiboost for neste dag. Og ja... alt passer sammen og fungerer på en vanvittig måte.
Altså helt på en helt vanvittig god måte.
Inspirasjon
«Jeg blir inspirert av alt... mennesker... naturen... klubbkultur... Tokyo... humor... sinne... musikk. Jeg går ut... jeg ser... jeg føler... og så skjer det noe. Det er veldig impulsivt.»
Slik jobber hun... det er fart, det er forandring, det er bevegelse hele tiden. Men midt i tempoet er det alltid et klart instinkt... en magefølelse som avgjør når noe er riktig.
Livsfilosofi
Til slutt setter hun ord på hele sin tilnærming.
«Du må være deg selv. Du bør ikke gjøre noe bare fordi andre forventer det av deg. Du må leve på dine egne premisser. Det er slik jeg prøver å leve... og det er det jeg prøver å lære barna mine.»
Det kan høres enkelt ut... men i hennes hjem kan man faktisk se at hun virkelig mener det.
Fargetips
Fam velger farger basert på alt hun ikke har gjort før. Hun følger magefølelsen, tester kontraster, endrer ting, maler over, endrer retning når noe føles galt.
«Hvis jeg har gjort det før... gjør jeg det ikke igjen. Man må tørre å prøve. Farger er frihet.»
Fargene som er nevnt i denne artikkelen
Les de andre Talks of Colour-artiklene

Mer kaos. Mer farger
Julius sitt hjem er et sanselig kaos av fargelag og rå energi.

Fargefølelser og forvandlinger
Sara gjør fargene levende - hjemmet hennes er som en følelsesmessig dagbok i nyanser.

Farger som frigjørelse
Nikolajs hjem er kreativ bevegelse - farger som lever og forandrer seg med ham.






















