Sperrende maling og sperregrunning – hva er forskjellen?
Er du på jakt etter en maling som blokkerer gjennomslag fra for eksempel gamle vannskader, nikotin, eller kanskje kvister og oljer på tretak eller trevegger? Da bør du velge en sperrende maling, siden du da slipper å først grunne og deretter male.
Sperregrunning er, i motsetning til den sperrende malingen, en grunnmaling – altså må den overmales etterpå.
Sperrende maling – når skal det brukes?
Med en sperrende maling fra Flügger trenger du bare å male 2–3 strøk med den samme sperrende malingen, og så har du en pen, hvit overflate.
Det høres enkelt ut! Og det er det faktisk også.
Har du for eksempel et gammelt, mørkt tretak du ønsker å male hvitt, trenger du bare å male 2–3 ganger med den sperrende malingen, og så er du ferdig.
Eller hvis du har en gammel vannskade som er vanskelig å dekke med maling, skyldes det at stoffer fra bygningsmaterialene trenger gjennom. Dette kan du løse ved å male med en sperrende maling.
Vi har to sperrende malinger – én med glansgrad 5 (helt matt) og én med glansgrad 10 (silkematt).
Du finner dem her:
Sperregrunning – når skal den brukes?
Sperregrunningen har den sperrende effekten, men kan ikke stå alene. Til gjengjeld flyter den fint sammen, slik som tremalinger gjør, noe som gjør det lettere å oppnå en jevn og glatt overflate.
Sperregrunning brukes på f.eks. tremøbler, MDF-plater eller andre overflater hvor det er fare for gjennomslag fra kvister, lim eller oljer fra treverket, og når du deretter skal male med en tremaling. Du kan også bruke sperregrunning på gamle vannskader eller nikotin, på samme måte som den sperrende malingen, men med spæerregrunning må du etterpå overmale med din toppstrøksmaling (enten det er tremaling, takmaling eller veggmaling).
Vi har følgende sperregrunninger som vi vil anbefale: