Farger som Frigjørelse

Navn: Nikolaj Manuel Vonsild
Bor: I København med kjæresten og sønnen
Yrke: Musiker, produsent og låtskriver
Kjent fra: When Saints Go Machine, CANCER og H2OP
Kjennetegn: Kompromissløs estetikk og eksperimentelt lydunivers. Har opptrådt på Roskilde, Berghain og Sonar.

Når kaos gir mening

Hos Nikolaj Vonsild finnes det ingen regelbok for hvordan innredningen skal være. Hver eneste overflate, farge og lyd springer ut av noe mer ubestemmelig – noe som stadig beveger og forgrener seg, og som nekter å falle til ro.

Boligen han deler med kjæresten og sønnen, er ikke et hjem i tradisjonell forstand, men mer som en levende organisme. Et fysisk utløp for den kreative energien som har strømmet ut gjennom musikken hans i alle disse årene. Her oppstår ting av nødvendighet. Her kan ingen ting være statisk.

Vonsild er kjent fra When Saints Go Machine, CANCER og H2OP. Han har opptrådt på Roskilde, mottatt danske musikkpriser som Steppeulven og P3 Guld – og alltid nektet å gå på akkord med estetikken.

«Jeg liker når ting ikke passer sammen. Når noe er stygt, og noe annet er vakkert, men likevel gir mening i rommet. Det gjør ting levende.»

I samarbeid med Flügger Farger inviterer han oss hjem til seg …

… et hjem der ingenting er permanent, og ingenting er umulig.

Der det ikke er noen regler.

Vegger: Berlinerblå NO.14

Paneler: Gul Okker NO. 71

Vegger: FL8068 Pale Yellow

Vegger: FL8065 Oat

Paneler: 3517

Vegger: Pink Picnic

Et hjem i bevegelse

«Hjemmet mitt skal kunne bevege seg sammen med meg. Det må kunne forandre seg og gi rom for nye behov, nye farger og nye versjoner av meg selv.»

For Nikolaj vil hjemmet aldri være et ferdig design, men en prototype som speiler hans egen energi og sinnsstemning. Hver overflate er i evig forandring, drevet av intuisjon og en indre logikk.

«Jeg har ikke én innredningsstil, jeg har mange. Det kommer an på hvor jeg er i livet.»

Farger med funksjon

Fargene han har hjemme, har alle en egen rolle. Fra spisestuen malt i Berlinerblå og Gul Okker til det sanselige soverommet i Pink Picnic. Fargene brukes som emosjonelle verktøy.

«Jeg elsker å jobbe med farger. Jeg elsker å male. Jeg elsker å få ny energi. Jeg føler at noe endrer seg i hodet når det skjer noe i rommet.»

For Nikolaj handler fargevalg ikke om trender eller øyeblikksbilder, men om virkningen. Hver enkelt nyanse skal enten løfte, binde sammen eller skape en kontrast til det mentale rommet.

Kjøkkenet er malt i fargen Pale Yellow... Det er noe i denne fargen som lindrer uro. En varme som vedvarer, også når alt annet er i endring. Her går kaos og kreativitet inn i en uvanlig allianse med noe så sjeldent som ...

Fullstendig ro.

Uten forbehold.

«Pale Yellow gir meg noe mildt jeg kan omfavnes av. Det åpner rommet og gjør det mulig å tenke fritt.»

På soverommet blir det mer sanselig. Her dominerer Pink Picnic – en dempet, varm rosafarge som gir en lun følelse, uten å bikke over i det søtladne. Noe som har blitt etterlatt av en annen versjon av seg selv.

«Pink Picnic er en trygg farge. Den får meg til å gi slipp. Den er rolig uten å være kjedelig.»

Tekstur og følelser

Den visuelle stilmiksen hos Nikolaj stopper ikke med fargene. Overflater, materialer og lys blir også en del av fortellingen.

«… for meg starter det ofte i disse små bildene og historiene.»

Matt mot blankt, mykt mot kantete – alt i et tydelig samspill der det estetiske eksperimentet får rom til å utfolde seg. Her er ingen ting feil.

Magefølelsen

«Når det føles riktig, er det riktig.»

Det finnes ingen overordnet plan. Nikolaj bryr seg ikke om reglene for interiørdesign – han lytter heller til kroppen, til impulser og til stemningen i hver gjenstand.

«Jeg bryr meg slett ikke om hva andre synes. Jeg innreder for meg selv. Og det må føles riktig.»

Lag og liv

Hjemmet er bygget opp av fortellinger. Ting som har en historie. En arvet stol, en vase fra et marked i Frankrike, en lysinstallasjon som ble laget til et show. Alt har en sjel.

«Jeg vil ikke at hjemmet mitt skal være som en møbelkatalog. Det må gjerne være litt kaotisk, litt morsomt, litt rart – så lenge det aldri blir likegyldig.»

Og det er det absolutt ikke. Det summer av lag på lag, lagret energi og levende farger.

Et hjem i konstant bevegelse – akkurat som han som bor her.