Mere kaos. Mere farve.

Navn: Julius Værnes Iversen
Bor: I København sammen med partneren
Yrke: Kreativ leder og grunnlegger av TABLEAU
Kjent for: Et univers der blomster, objekter og farger kolliderer
Kjennetegn: Intuitiv innredning, sanselig kaosestetikk og kompromisløs materialitet

Kaos som kompass

Det finnes hjem som føles som et kart over et indre landskap. Leiligheten til Julius Værnes Iversen er et slikt hjem. Her er det lag på lag av bevegelse, engasjement og vilje – drevet av en intuitiv bruk av farger, i stedet for nøye planlegging.

Forvandlingen begynte i bakgården hans i København. Der brente han maleriene sine, de svarte og hvite trykkene, de beige lerretene. Alt som tilhørte en annen tilstand. Jusstudiene. Det monotone.

"Jeg forsøkte å passe inn i en verden som ikke var min. Farger og kreativitet rev og slet i meg, og til slutt måtte jeg gi etter."

Det hadde ligget latent i ham helt siden tiden i pappas blomsterbutikk. Og nå har det vokst utover veggene.

Vegger: Berlinerblå NO.14

Vegger: FL8051 Pink Picnic

Vegger: 2534

Når det ikke kan forklares, bare føles

Han vokste opp mellom blomster og tekstiler i en barndom der form og farge var normaltilstanden. Men det var også en barndom der man helst skulle holde seg innenfor linjene. Og det gjorde han. Lenge. Helt til kroppen sa fra.

"Jeg ble voksen nok til å slutte å bry meg om å passe inn."

Det er ikke et opprør for opprørets skyld, men en tvingende nødvendighet. Studioet hans, TABLEAU, er et resultat av dette. Et sted der blomster, gjenstander og materialer kolliderer og skaper noe nytt.

Funnet, forfinet, forbundet

Hjemmet er ikke planlagt. Det er oppdaget. Lag på lag, funn på funn, blikk for blikk.

"Tingene har sjel, og jeg velger alltid med hjertet."

Det finnes en rytme i tilfeldigheten – en logikk som kommer innenfra. Regler og interiørbøker er irrelevante her.

"Ja, det er jo et valg å ha mange ting … Noe er tilfeldig, og noe er gjennomtenkt – og det tror jeg skaper akkurat den rette balansen i interiøret."

Han fortsetter som om han peiler seg inn på den usynlige matematikken i boligen.

"Det handler også om hvordan tingene er plassert. At det er en form for orden i det, selv om det er mange ting."

Og kanskje det viktigste av alt: "Det tilfeldige er positivt for meg når det kommer til interiør, for hvis alt er planlagt, blir det fort seende ut som noe fra en katalog. Og noen ganger er det også hyggelig å se at noen faktisk bor her."

Pink Picnic – som fristed

Stuen er ikke preget av sterke kontraster eller skarpt lys, bare en jevn og fredelig klarhet. Veggene er malt i Pink Picnic. En dempet rosa nyanse med subtil autoritet. Fargen rammer inn rommet uten å ta over det.

"Vi ville ha noe som var rolig, men ikke kjedelig. Pink Picnic gir varme, men trekker seg tilbake når den skal."

Kanskje ikke direkte fra fargekartet – men fra et sted der kunsten kan leve og gir øynene hvile.

"Vi bruker veggene som et lerret for plakatene og bildene våre. Fargen skal støtte, ikke forstyrre."

Det handler ikke bare om romantikk. Fargen forankrer rommet og gir det tyngde og retning, samler det og er delikat uten å bli påtrengende.

"Siden vi bor i første etasje, kommer det ikke så mye lys inn – og derfor er det fint at Pink Picnic lyser opp stuen vår."

Kompromissløs Berlinerblå

Kjøkkenet er noe helt annet, og har en helt annen temperatur. Som et avbrudd i rommets grammatikk, der alt omsluttes av fargen Berlinerblå, med en nærmest FYSISK, elektrisk tilstedeværelse.

Du føler den før du ser den, som en vibrasjon i rommet.

"Vi har brukt Berlinerblå, som har en litt sånn overveldende effekt … Fargen måtte være litt overraskende og på grensen til sjokkerende."

Og det fungerer.

"Fargen gjør kunstverkene våre enda mer fremtrendende enn før."

Følelser og farger med sansene i fullt spill / Palett, puls og persepsjoner

Fargene er ikke pynt. De er verken dekorative grep eller en estetisk strategi. For Julius er fargene et mentalt kretsløp. De er et språk, et system, en nødvendighet – en måte å oppleve seg selv og sin egen verden på.

"Og når du kommer dit at du ikke bryr deg om hva andre måtte tenke, blir jo du mer fornøyd for din egen del."

Dette handler ikke om estetikk i klassisk forstand, ikke om image eller intensjoner, men noe dypere. Noe som må ut fordi det ikke kan ligge stille. Farger som kanaliserer energi og følelser i én flytende, eller kanskje svevende, bevegelse.

"Det er en veldig enkel filosofi – ting som ser glade og positive ut, gjør deg glad og positiv."

Føniks-øyeblikket i hagen står fortsatt som en milepæl. Det representerte ikke bare et karriereskifte, men var snarere en gjenfødelse, der det gamle skulle ødelegges.

En bevisst ødeleggelse for å skape noe som føltes – ekte.

"Jeg måtte finne opp meg selv på nytt. Gi slipp på den versjonen andre forventet, og i stedet lage en som stemte overens med det jeg følte."

Og det merkes.

I TABLEAU, og hjemme.

– og så forsvinner fornemmelsen igjen,

som en farge som ikke ville la seg fanges,

som noe man bare forstår mens man føler det.